EU legg fram ny energiplan: Slik skal gassen fasast ut

EU-kommisjonen anslår at fossil naturgass vil utgjere berre 20 prosent av gassen som blir forbrukt i EU i 2050.
utenriks

«Djup avkarbonisering av alle sektorar».

Det er hovudmålet i EU-kommisjonens ferske strategi for integrering av energisystema.

NTB har no fått tilgang til ein hemmelegstempla versjon av planen, som har fått tittelen «Powering a climate-neutral economy».

Dokumentet skal leggjast fram onsdag og kan framleis bli endra fram mot publisering.

Men i det lekne utkastet kjem retninga tydeleg fram: Dei fossile brensla skal fasast ut, og det inkluderer naturgass.

Fornybare erstatningar

I utkastet understrekar EU-kommisjonen at brensel i gassform framleis vil spele ei viktig rolle i energimarknaden.

Men det vil då i større og større grad vere snakk om fornybare gassar som grønt hydrogen, biometan og syntetisk gass.

Innan 2050 er det ifølgje strategiutkastet venta at fossil naturgass vil utgjere berre 20 prosent av gassen som blir forbrukt i EU, medan fornybare gassar vil utgjere størstedelen av dei resterande 80 prosentane.

Det å erstatte importert naturgass og andre importerte petroleumsprodukt med lokalt produsert fornybar kraft og fornybare gassar og flytande brensel «vil redusere importrekninga og skape ein meir motstandsdyktig europeisk økonomi», skriv EU-kommisjonen.

«Når vi går mot klimanøytralitet, vil volumet av naturgass som blir forbrukt i Europa, gradvis bli redusert», blir det fastslått. Målet er klimanøytralitet innan 2050.

Elektrifisering

Eit viktig bruksområde for naturgass i dag er oppvarming i bygningar.

Her ser EU-kommisjonen for seg at elektrisk kraft, varmepumper og fjernvarme skal ta meir og meir av marknaden.

I utkastet blir det anslått at elektrisk kraft kan dekkje 40 prosent av behovet for oppvarming i bustadsektoren innan 2030 og 50–70 prosent innan 2050.

Elektrifisering blir òg spådd ei avgjerande rolle i vegtrafikken, og EU-kommisjonen ventar at elbilar kan bli billege nok til å konkurrere med bensinbilar på pris allereie rundt 2025. Delen elektriske personbilar i EU blir venta å auke til 7 prosent i 2030 og mellom 50 og 75 prosent i 2050.

Samla sett ser EU-kommisjonen for seg at elektrisk kraft kan dekkje 40–50 prosent av totalt energiforbruk i EU i 2050, opp frå 23 prosent i dag.

Delen elektrisk kraft som kjem frå fornybare kjelder, blir venta å auke til 80–85 prosent i 2050.

Hydrogensatsing

EU-kommisjonen vil òg leggje fram ein eigen hydrogenstrategi saman med den nye planen for energimarknadene.

Her blir det varsla ei storstilt industrisatsing. Kommisjonen vurderer ifølgje lekne utkast å gå inn for produksjon av 10 millionar tonn fornybart hydrogen innan 2030. For å få på plass dette, må det installerast elektrolysekapasitet på 40 gigawatt. Det betyr ny fornybar kraft tilsvarande 40 atomreaktorar.

Den nye hydrogenøkonomien vil ifølgje utkasta kunne sysselsetje éin million menneske direkte og indirekte.

Men satsinga er dyr. EU-kommisjonen ventar samla investeringar i fornybart hydrogen på 180 milliardar euro dei neste tre tiåra.

Energisparing

Skal EU lykkast med å bli klimanøytralt, må det dessutan sparast.

EU-kommisjonen foreslår derfor «energieffektivitet først» som eit grunnprinsipp framover.

Det betyr at den mest energigjerrige teknologien må takast i bruk, spillvarme blir utnytta til fulle og bygningar blir renoverte.

Samtidig skal ulike energisektorar koplast saman. Kraftmarknadene og gassmarknadene skal integrerast med kvarandre.

«Modellen med åtskilde siloar er ikkje eigna for ein klimanøytral økonomi», blir det fastslått.


(©NPK)